Bygging av firroring etter Gokstadskipet

  • Utskrift

Vi har fått i oppdrag å se nærmere på Gokstadskipet og spesielt sjøegenskapene det hadde. Det er ikke noen hemmelighet at alle kopiene av Gokstadskipet, og også Osebergskipet for den saks skyld, har hatt en del vanskeligheter på sjøen. På flatt hav og relativt lite vind har de oppført seg bra, men i stor sjø og mye vind har de hatt problemer. I forhold til de båtene vi er vant med langs den vest og nordnorske kysten, er det problemer vi ikke riktig kjenner igjen. Og det er interessant. Det ene problemet er at de har hatt vanskeligheter med å komme noe særlig over 10 knop, uten å grave seg ned atte. De har også vært svært vanskelig å vende med. I stor sjø har de alle vært meget vanskelige å styre, særlig hvis farten ble noe særlig over 10 knop.

Den ene kopien av Osebergskipet hadde også den ulempen at den seilte seg rett ned på høyeste gang på flatt hav og omkring 10 knops fart. Baugsjøen kom rett opp i båten, og fylte den tvert.

Disse uheldige egenskapene kjenner vi som nevnt ikke til i forbindelse med de tradisjonelle båtene. Spørsmålet er da om det er mulig å rette på disse tingene, og hvordan og hvor mye som skal til. Oppgaven er her å få en båt som vil fungere på sjøen. Om vi må utenfor den fasongen det originale gokstadskipet tillater, er ikke så viktig. Poenget er å finne ut hvor mye som skal til før det blir en god båt.

Vi skal da prøve å bygge en firroring med utgangspunkt i Gokstadskipet, og prøve å rette opp disse feilene. Denne båten skal så testes en plass det er mye sjø og mye vind. Kanskje i en høststorm mellom Tromsø og Skjervøy. Eller på Malangen en gråværsdag, eller begge deler.

Inndeling av kjøl og lot er ikke helt som originalskipet. Vi bruker vanlig kjøllengde som vi er vant med. Det samme med lotene. Stemningene som storskipet har, har vi lagt sammen med lotet. Vi har gjort kjølen rett i det som går over båtens rom, altså ca halve båtlengda. Da blir båten mye lettere å sette på land osv. Samtidig vil den få mer fart under årer og seil, og blir lettere å trimme i forhold til balanse mellom skrog og rigg.

Her er framlotet med stemning. Det er bare for å gjøre det praktisk enklere. Vi har lota båten litt mer enn vi er vant med fordi forskipet skal ha litt mindre bæring enn vi er vant med fra våre båter. Da håper vi at vi skal kunne ha kontroll på styringa av båten.

De bakre kjølbordene er ferdige. Terje holder på å spikre dem.

Kjølomfaret er ferdig lagt på og ferdig skotte. Det er uvant med de lange oppsvingte endene. Legget på kjølbordet er omtrent slik vi er vant med. Vi skalerte ned måla fra Gokstadskipet til firrorings størrelse og tegna det opp. Det viste seg da at botnet på gokstadskipet la seg pent oppå måla fra en firroring. I remma var det en del avvik, men det skal vi komme tilbake til.

Bakstevnet er nesten ferdig. Bordgangene i remma og ripa skal avsluttes med oppsamlingsbord mot en trappestevn. Oppsamlingsborda må hogges av en planke for at man skal få svingt det ut. Hvor mye som skap til, får vi se seinere. Det er litt arbeid i blinda dette, men vi regner med å få det til.

Nå er Ola også i arbeid med vikingbåten. Sandhalsen klinkes og skytes.

Det er litt uvant å avslutte bordene med en snabrel oppover stevnet.

Halsen bak med stevnvinda eller hva det nå kan hete. Noen sier sabelbord. Uvant er det, og det er sikkert flere måter å gjøre det på. Vi hogger dem ikke, men lager dem av vanlige bordstubber, rotende selvfølgelig. Det faller likevel ganske fint. Man skulle tro at det var best å hogge disse av en totoms eller noe slikt.

Bakhalsen holder på å bli ferdig.

Halsen er ferdig felt. Ola og Terje prøver å se for seg hvordan ripa skal komme. Når det gjelder selve bordinga har vi holdt oss nesten helt nøyaktig til Gokstaskipets bordbredder, bare forminsket. De kan også legges nesten helt oppå bordbreddene til en vanlig firroring. Den eneste forandringen vi har gjort, er legget på frambandet. Det har vi lagt til noen grader mer for at båten skal få bedre sæglhjerte enn det Gokstadskipet har hatt.

Botnbanda felles og nagles. Vi bruker vanlige band slik vi er vant med. De er ikke i et stykke fra esing til esing.

Vi har lagt opp reier for overkant av ripbordet for å få bedre oversikt over forskjellen mellom det originale Gokstadskipet og en nordlandsbåt/ åfjordsbåt. Her er det enorme forskjeller! Ikke rart at både Osebergkopien og Gokstadkopiene har hatt en tendens til å dra vann over ripa! så her må vi vel ta farvel med originalskipet hvis vi skal komme trygt på land igjen. Det går både på selve bordbreddene i skotten, og særlig i legget. Alle de vestnorske og nordafjellske båtene slår sjøen såpass fra seg at den ikke havner oppi båten. Så kan man selvfølgelig diskutere om vikingskipene var så dårlige, eller om rekonstruksjonen er feil, eller begge deler. Men det kan se ut som om vi nå er utenfor det originalmaterialet vil tillate.

Her må oppsamlingsborda hogges for å få til fasongen. men det holdt med et emne litt under 2 toms.

Nerremma skytes til.

Mellaremma felles. På denne båten er mellaremma det breieste av remborda.

Mellaremma er ferdig skotte.

Før øvremma legges må vi hogge oppsamlingsborda både framme og bak.

Øvremma blir formet med en tykkere overkant som skal fungere som en esing. Betene blir felt mot denne kanten, slik at kreftene fra bevegelsene i båten også fordeles langsmed båten. Den er en del stivere å legge på enn de vanlige borda

Terje sjekker linjene i øvremma når han skal hogge oppsamlingsbordet.

Fasongen på hogginga av oppsamlingsbordet studeres.

Øveremma er ferdig felt og skotte.

Vi lager betene omtrent slik som på Gokstadskipet, med en bjelke tversover, og ei separat rot på hver side.

Ola feller for ripa på oppsamlingsbordet.

Felling for ripa.

Båten er ferdig borda.

Nå kan betene felles ferdig.

Mastebeten med staurholl for mastra.

Styrronga med rorvorta utvendig. Artig konstruksjon men mye arbeid.

Styrsmeden prøver styrmannens posisjon. Det må jo være ergonomisk.

Båten er ferdig, og det er smurt blackvarnish utvendig undervanns. I gamle dager brukte man ofte ekstra kraftig brent tjære som bunnstoff.