Ranværingskjeks

  • Utskrift

Ola har fått i oppdrag å bygge en ranværingskjeks. Da dukka plutselig spørsmålet opp om hva en ranværingskjeks egentlig er.
Men vi var så heldige å få en gammel og slitt ranværingsbåt som er bygget i 1893. Den er ganske forskjellig fra den bindalsformen som vi vanligvis bygger. Så det skal ikke bli så vanskelig å få det til. Men det blir interessant å se nærmere på forskjellene mellom byggedistriktene i Nord Norge.

Lotene er litt tykkere enn det vi er vant med.

Røyset er satt opp. Spunninga avsluttes mot lotene. Kjølen holder bredda helt til skaringa. Vanligvis tynner vi den noe mot skaringa, men ikke her.

Kjølbordet lages med nakke for å få mindre breie halsbord på stevnet. Det gjør det lettere å få til halsene. Det er litt ulik praksis på dette punktet.

Bakhalsene er på. Skorene settes lenger att enn vi er vant med. Det gir lenger strekk i botnet og mer kast i skotten.

Botnet er ferdig og Ola skyter til. Skal bli spennende å prøve denne båten og sammenligne med de vi vanligvis bygger.

Vi legger mye arbeid i skytinga. Mye av egenskapene ligger her. Dessuten har det konsekvenser for arbeidet videre.

Nerremma skytes. Den gamle båten i bakgrunnen. Det skal ikke bli en kopi, men hovedtrekkene skal brukes.

Ola tar kontrollmål i skotten. Det er som regel der vanskelighetene ligger.

Øvremma bak er ferdig. Framborda er klar til å legges på.

Ola hadde et gammelt ripbord fra en annen ranværingsbåt liggende. det passet perfekt til denne båten.

Ola og båtbestilleren prøver båten før levering. Dette er faktisk den første ranværingsbåten som er bygd på mange år! Vurderinga var at båten var lett å drive i god fart, sjøl om de ikke fikk den toppfarten som vi av og til har på en bindalsbåt.