25 sesses vikingskip.

Vi har fått spørsmål om å være med å bygge et 25 sesses vikingskip.

For ca et år siden ble vi spurt om vi ville være med å lage et rekonstruksjonsforslag og deretter bygge et skip
som kunne ha vært et vikingtids drakeskip. Det skulle helst være ei tredvesesse, men vi fikk prutet det ned til ei 25 sesse av hensyn til størrelsen.
Vi er: Jon Godal, Øystein Ormbostad, Øystein Elgvasslien, Einar Borgfjord og en av hans lærlinger, Arne Terje,
Ola og meg.
Oppdragsgiver er firmaet Bifrost og Draupne i Haugesund.

Vårt rekonstruksjonsforslag ble et skip på rundt 35 meters lengde. Bredda blir 8 m, og tonnasjen litt under
70 tonn. Seilet blir i underkant av 290 m2.
Vi arbeider enda med detaljene i form og konstruksjon, men hovedlinjene er noenlunde ferdige.

For å arbeide oss inn på skipets fasong, har vi i vinter bygget 3 firroringer som skalamodeller av et skip
på den størrelsen vi skal bygge. Et som formmessig kopi av Gokstadskipet, et som et videre
tolkningsforslag ut i fra funnet, og et hvor hensyn sjøegenskapene er gjort slik det ble gjort langs kysten vår på 1800 tallet og tidligere.
Så har vi testet disse båten i slepetester og under seilas i tildels dårlig vær for å vurdere om det var
forskjeller i egenskapene i disse tre båtene som vi syntes det var viktig å ta med videre.

Den firroringen vi bygde er den som ligger på Siste nytt sida ovenfor.

Vi skal komme tilbake til prøveseilinga av disse båtene.

Bakgrunnen for dette var at en del av de kopiene som er bygget i Norge ikke har vært helt vellykkede sjøbåter.
De har stort sett greid seg bra, men har hatt en del problemer som vi ville se om det var mulig å få bukt med.
Et av problemene har vært at de har hatt en tendens til å ta mye sjø over skottene, både framme og bak. De har
også vært vanskelige å styre i fart over 10 knop. Et av dem seilte seg ned på flatt hav uten noe forvarsel.

Vi syntes dette var ting det var verd å se nærmere på. Å eksperimentere på firroringsnivå er mye billigere enn
i full skala.

Resultatene var spennende. Kopien av det kjente funnet var klart den dårligste båten. Den var tyngst å slepe og
hadde svært lite dynamisk stabilitet, eller evne til å rette seg på farta, som de gamle sa. Den tok også lett sjø
over skotten, særlig framme.
Den beste av dem var den som var mer influert av 1800 talls forståelsen for hva som er en god båt. Ganske godt utlagte skotter som slår sjøene
ut fra båten i stedet for rett opp og inn i båten. Sidene er strekt slik at båten blir liggende på en flate i stedet for å bli liggende på en pung når den krenger.
Forståelsen for dette var relativt lik langs kysten fra Nord Norge og ned til Rogaland. Men det kunne løses på
litt forskjellig måte langs kysten, avhengig av kombinasjonen med andre ønskete faktorer.

Om det har eksistert akkurat et slikt vikingskip får vi kanskje aldri vite. Men det er ikke urimelig om vikingene vurderte sjøegenskaper omtrent slik de gjorde det på 17 og 1800 tallet. En åpen båt under seil eller årer, stor eller liten, møter meget sannsynlig omtrent de samme problemene på sjøen
for 200 år siden som for 1000 år siden.

Vi har i alle fall vært i skogen for å lete etter passelig eiketømmer til skipet. Det kan man sikkert finne flere steder, men i Tyskland fant vi kvaliteter som vi likte,og hvor det var god bestand av relativt store trær. Vi hadde en runde for å hogge røtter til spant og beter, og en runde for å hogge kjøl og bordstokker. Det å høre ei 25 meters eik gå i bakken, er noe vi kommer til å huske en stund

Her står de tyske skogfolkene og vurderer hvordan de skal felle treet. Det er om å gjøre å felle det slik at det ikke skader stokken i fallet. Kjempedyktige folk som fikk det å falle der de ville og på den måten de ville. Dette treet holdt 70 cm i diam på  19 m. Det skal bli til kjøl.

Her kappes toppenden der treets krone begynner. De greinene som ikke ble knust til flis i fallet, kan brukes som krumtømmer.

Her har vi en perfekt bordstokk, rette sorten eik av absolutt beste kvalitet. Er vi flinke å sage, kan vi får 40 stk båtbord av 9 meters lengde.

Rothogging i de tyske eikeskogene. Vi var en 14 dagers tur og hogde en masse eikerøtter til skipet. Fremgangsmåten var litt forskjellig fra det vi var vant med

Vanligvis velter vi hele treet før vi sager løs røttene. Men her måtte toppen felles unna først før vi kunne sage løs rota.

Her er et av lekterlassene i ferd med å losses på kaia på Vibrandsøy

Øystein snekrer skottbenker. Det er ikke lite arbeid å lage til et båtbyggeri sånn i farta.

Stevnmalene. Ola lurer på hvordan dette skal gå til. Stevntoppen stikker 7,5 meter opp i lufta.

Kjølstokken blir saga på Spydeberg

Vel fortjent dram da kjøen var ferdig saga og alt hadde gått bra.

En god historie hører også med til dram og cigarillo.

Den første bordstokken sages. Her er det snakk om kvartskurd for å få maksimal kvalitet og antall bord.

Den ene lotstokken. Alt av tømmer er mye tyngre enn hva vi er vant med. Det må hydraulikk til alt av håndtering.

Dyktige fraktefolk får materielene uskadet fram.

Kjølen rettes opp før vi begynner å forme den.

Vi bruker trucken for å snu kjølen fram og tilbake.

Vi lager solide barstokker av noe gammel boks. Slik kvalitet finnes ikke i materialhandelen lenger.

Kjølen er ferdig retta, og den er rett på sett. Den hellinga kjølen skal ha bakover for at båten skal kunne styre skikkelig.

Kjølen merkes opp før vi begynner å høvle.

Tre kraftige høvler gjør vei i vellinga. Mye spon for de som røyker fisk.

Seminar! Det er massevis av detaljer som må avklares underveis. Her er det kjølen som diskuteres. Et kritisk punkt er sidekreftene i kjølen under seilas. En del nyere rekonstruksjoner har hatt problemer med dette. Lofotr forliste delvis på grunn av dette og Gaia forliste nesten på grunn av det. Kreftene her må fanges opp og fordeles på riktig måte. Det gjelder kjølens fasong, dimensjon, kjølbordas legg, dimensjon og størrelsen på spikeren. I tillegg til botnband og trenagler.

Skaringa til framlotet merkes før Einar sager det med kjedesaga. Gammel prosess må vike for effektivitet.

Traverskrana i taket gjør alt av løft. Vi har ikke mulighet for å flytte det med kjøttkrafta. Framlotet veier rundt 1 tonn.

Det går en god del tjære i skaringene.

Røyset er oppe. Vi må gjøre klart til kjølstrekkarfest.

Fornøyde folk er bra å ha. Vi begynner å venne oss til størrelsen. Hvordan blir det å bygge småbåter heretter.

Denne økta dreier seg mest om saging av røtter. Vi har et Woodmizer bruk til det, i tillegg til gravemaskin for å løfte røttene. De er altfor tunge til å handteres for hånd.

Det er såvidt vi greier å tre røttene gjennom saga. Fotografen  kommer av og til ut av gravemaskina for å, ta bilder.

Woodmizern er super å sage røtter på, men det må noe handarbeid til.