Misværåttringen

I 1997 fikk vi i oppdrag å lage en kopi av Misværåttringen ved Sjøfartsmuseet i Oslo. Det er den eldste bevarte nordlandsbåten som finnes. Den er veldig alderdomlig i byggeteknikk. 3 av omfarene er bord som er hogd eller kløyvd ut av en stokk, alle på forskjellig måte. Dessuten er mye av båten satt sammen mer omstendelig enn de nyere båtene.

Misværåttringen ved Sjøfartsmuseet i Oslo. Bernhard Færøyvik skaffet denne båten til museet på 1930-tallet. Det finnes en båt til som er svært lik denne, og den befinner seg på Kjerringøy gamle Handelssted.

Etter flere studieturer satte vi i gang. Vi hogde tømmer i Målselv, og kløyvde opp emnene og la de til tørk over sommeren. Deretter gikk vi i gang med båten. Her hogges kjølbordene ut av en 3 toms planke.

Kjølbordene hogges parvis, slik at fasong og spenst kan sammenlignes. Det er viktig for at båten ikke skal trekke seg til en av sidene.

Her festes bakbordene.

Hele kjølomfaret er på. Skaringa er litt tungvint å lage fordi bordet er krumt. Man må bare ta seg tida.

Halsbordene var opprinnelig hogd til 2 toms. Nå hogges de ned til 1 toms før de felles.

Fellinga mot kjølbordet må gjøres før man hogger og høvler bordet ferdig. Bare å gi seg tida her og.

Halsbordene høvles fra 1 toms til 3/4 toms tykkelse. På et vinda bord blir det litt tungvint.

Halsborda festes og spikres til stevnen. Begge sidene settes på samtidig, for at man ikke skal dra noe skeivt.

Bakhalsene er i ferd med å bli klinka.

Botnet er ferdig felt og skotte, det vil si at ytterkanten er høvla ferdig.

Remborda er ferdige. De er laga av vanlige saga bord og ikke så vanskelig eller tidkrevende. Innveden derimot består veldig mye av røtter. Det gjør dem sterke, og de kan holdes tynnere enn vanlig. Men mer arbeid er det.
Her holder Terje på med esingen.

Fram og baktofta er felt og kilt fast mellom esingen og bandtoppen. Her må altså toftene og esingen felles samtidig. Det blir en del mer arbeid, men bra blir det.

Esingen festes over tofta og man må bore en trenagle på hver side av tofta for å feste den.

Før ripa felles legger vi inn de banda som skal rekke helt ned i båten og samtidig nå opp til ripkanten. Å felle dette etterpå er mer tungvint.

Framripa prøves. Her ligger toppen av stokken mot stevnet. Det er omvendt av det vi gjør på nyere båter.

Bakripa er ferdig felt og spikra til esingen.

Betene og resten av innveden legges i båten.

Båten er ferdig borda. Selv lyroddene er laga av rotkroker. Her er det bare keipene som gjenstår i tillegg til noe beslag.

Båten er klar til prøveroing i fjæra.

Seilet prøves. Båten er lett og smidig. Tynn og fin linduk står godt i lite vind, og båten glir godt i sjøen.