Nordlandsbåtene er den av våre lokale båttyper som hadde den største utbredelsen.
De ble bygget og brukt fra Namdalen i sør til Kirkenes i øst. Russere kjøpte en god del båter til fiske på Kolakysten og i Kvitsjøen. Det ble solgt Nordlandsbåter i Arkangelsk.
De var de beste fiskebåter for sin tid, og var selve grunnlaget for å kunne leve langs kysten i Nord-Norge. At de ikke ble utkonkurrert i fiske før etter andre verdenskrig, vitner om det.

Ennå er det noen som benytter dem til fjordfiske. Det har selvfølgelig vært bygget båter langs kysten av Nordnorge i tusenvis av år. Men selve begrepet Nordlandsbåt er ikke mer enn et par hundre år gammelt. Sjøl om fellesbegrepet ikke er så gammelt, må vi nok regne med at båtene som var bygd her nord hadde sterke likhetstrekk selv på 14- 1500 tallet, kanskje også tilbake til vikingtida.

En vanlig måte å grovbetegne båttypene var å knytte dem til det distrktet eller den dalen de var bygd i: Bindalsbåt, Saltværingsbåt og Ranværingsbåt. Ellers var det også vanlig å betegne dem gjennom den slekta eller familien som bygde dem: Alslibåt Vollanbåt, Bangstadbåt osv.

De fleste av de nordlandsbåtene vi ser på museer og på havet i dag, er fra den siste aktive perioden disse båtene hadde fra 1870 tallet og fram til omkring 1920-30. De fleste nye båtene som blir bygget har også sine forbilder fra denne tida. Som overalt ellers har tida og bruksmåtene forandret seg mye. Det har båtene også. Derfor var de båtene som var i bruk på 1700 tallet ganske forskjellige fra de båtene som bygges i dag. På båtsida kan du se bilde av en slik båt fra begynnelsen av 1800 tallet.

Hovedsakelig ble båtene brukt til fiske. Fram til 1500-tallet var juksa eller snørefisket nærmest enerådende. Deretter kom line og garn mer og mer i bruk, og utover på 1800 tallet ble det bygd stadig større garnbåter som kunne laste opptil flere tusen fisk, 10 000 kg.

Det ble også bygd en del spesialbåter for kirkeskyss, frakt osv., men ikke mange av dem er bevart. Som regel er de bygd som alle andre nordlandsbåter, men slitasjen er annerledes.

Nordlandsbåtene inndeles ganske strengt etter hvor mange rom de har. Et rom er plassen mellom to tofter hvor man kan ro. På mindre båter er det plass til en mann på hver tofte, mens på større båter som halvfemterømminger, åttringer og fembøringer, kan det sitte to stykker på hver tofte. Å sitte i toft. Antall rom i båten forteller også ganske nøye hvor stort mannskap båten trengte under fiske.