Kjeks til Tromsø
Vi har fått bestilling på en liten kjeks som Terje har satt i gang med.
Det skal være en litt mindre båt som barnebarn også kan lære seg å ro på.
Slike besteforeldre trengs det flere av!
Røyset er ferdig. Litt over 8 alen. Bordveden er sortert og ligger klar.
Kjølbordet gjøres klart for prøving
Halsene er ferdig felt. Bare skytinga igjen før botnet er ferdig.
Nerremma er ferdig, og Terje brunfeller for øvremma.
Øvremma bak er på, og det felles på stevnet for framborda
Båten er avborda, innveden er nagla fast, og Terje holder på å legge inn esingene.
Ripborda og innveden er ferdig. Båten skal leveres klargjort for seil.
Kollerne.
Båten er ferdig. Årer og beslag står igjen. Den leveres usmurt denne gangen.
Båten er klar til avhenting. Kjøperen skal smøre og male selv.
Nisa bygges i ei byggeramme. Kjølen skrus ned i ramma. Her er kjøl med kjølbrett og begge speilene satt på plass.
Her er andre omfaret ferdig fellt.
Tredje omfaret er ferdig. Det er relativ enkel felling og ganske smale bord.
Alle omfarene er ferdige, og innved og tofter settes på plass.
Akterspeilet med speilknekt
Ferdig til smøring når det blir bedre smørevær.
Kjøl med kjølbrett, forstevn og stevn til speilet.
Speilet ferdig laget og festa på bakstevn.
Her er kjølbordet stima. På noen joller har vi hogd framhalsene for å få bedre legg framme.
Tredje omfaret er på.
Fjerde omfaret klinkes.
Ripbordet felles. Her oppe er det ganske lett arbeid.
Innveden legges inn. Båten virker som et trau før innveden er inne.
Toftene er ferdige. De gamle jollene hadde sneller under toftene. Vi har kutta ut det og heller laga litt tykkere tofter.
Vaterbord og tolleganger ferdig. Jolla har litt strekk i sida og botnet for at den ikke skal skrubbe for mye.
Vi har bygd to av dem, Aarskogbåt og Fossumbåt. Her skal vi vise noen bilder fra bygginga av Fossumbåt.
Første omfar er paddeflatt. Borda er 3/4 tom tykke, og bør stimes for å lette arbeidet.
Også andre omfaret er flatt. Jeg stimer dette og.
3. omfar er ferdige. Sidene i båten er påbegynt. Nå må botnbanda inn.
Botnbanda felles.
Ripbord, innved og tofter er på plass.
Før vaterbordet legges på, må det en liten slange innvendig som støtte.
Ferdig båt på sjøen for å sjekkes og prøves litt.
Båten er lettrodd og stødig.
For en del år siden fikk vi i oppdrag å bygge kopi av en kirkebåt fra Nordmøre. Originalen var bygd i 1842, og tjente som kirkebåt for 7 gårder på Aure helt til 1917.
Framhalsene grovhogd. Det er nøye at de hogges samtidig og sjekkes for at de skal bli så like som mulig.
Bakhalsene hogges.
Overhalsene prøves. Det er mye arbeid og mange prøvinger før det er helt tett.
Bakstevnet som speilet støttes mot.
Overgangen under speilet trenger en egen liten kile for å ta den store vinkelforskjellen mellom borda.
Veldig spesiell fasong i forhold til det vi er vant til.
Breie og fine bord må til. Band med opplengere felles. Banda er veldig tynne her. Det brukes nesten utelukkende røtter i bandskauta.
Det er mange røtter som må til, men de er ikke så store.
Langband på hvert spant må til for å stive av den lette konstruksjonen tilstrekkelig.
Tofter oppå alle langbanda. Selve betene er for tynne til å sitte på.
Bare keiper og årer igjen.
Ferdig båt på sjøen.
Misværåttringen ved Sjøfartsmuseet i Oslo. Bernhard Færøyvik skaffet denne båten til museet på 1930-tallet. Det finnes en båt til som er svært lik denne, og den befinner seg på Kjerringøy gamle Handelssted.
Etter flere studieturer satte vi i gang. Vi hogde tømmer i Målselv, og kløyvde opp emnene og la de til tørk over sommeren. Deretter gikk vi i gang med båten. Her hogges kjølbordene ut av en 3 toms planke.
Kjølbordene hogges parvis, slik at fasong og spenst kan sammenlignes. Det er viktig for at båten ikke skal trekke seg til en av sidene.
Her festes bakbordene.
Hele kjølomfaret er på. Skaringa er litt tungvint å lage fordi bordet er krumt. Man må bare ta seg tida.
Halsbordene var opprinnelig hogd til 2 toms. Nå hogges de ned til 1 toms før de felles.
Fellinga mot kjølbordet må gjøres før man hogger og høvler bordet ferdig. Bare å gi seg tida her og.
Halsbordene høvles fra 1 toms til 3/4 toms tykkelse. På et vinda bord blir det litt tungvint.
Halsborda festes og spikres til stevnen. Begge sidene settes på samtidig, for at man ikke skal dra noe skeivt.
Bakhalsene er i ferd med å bli klinka.
Botnet er ferdig felt og skotte, det vil si at ytterkanten er høvla ferdig.
Remborda er ferdige. De er laga av vanlige saga bord og ikke så vanskelig eller tidkrevende. Innveden derimot består veldig mye av røtter. Det gjør dem sterke, og de kan holdes tynnere enn vanlig. Men mer arbeid er det.
Fram og baktofta er felt og kilt fast mellom esingen og bandtoppen. Her må altså toftene og esingen felles samtidig. Det blir en del mer arbeid, men bra blir det.
Esingen festes over tofta og man må bore en trenagle på hver side av tofta for å feste den.
Før ripa felles legger vi inn de banda som skal rekke helt ned i båten og samtidig nå opp til ripkanten. Å felle dette etterpå er mer tungvint.
Framripa prøves. Her ligger toppen av stokken mot stevnet. Det er omvendt av det vi gjør på nyere båter.
Bakripa er ferdig felt og spikra til esingen.
Betene og resten av innveden legges i båten.
Båten er ferdig borda. Selv lyroddene er laga av rotkroker. Her er det bare keipene som gjenstår i tillegg til noe beslag.
Båten er klar til prøveroing i fjæra.
Seilet prøves. Båten er lett og smidig. Tynn og fin linduk står godt i lite vind, og båten glir godt i sjøen.
Thoralf Holmboe malte båten etter et fotografi en gang på 1890 tallet.
Den ble gitt til Tromsø Museum i 1921, og sto på denne måten utenfor til 1963.
4 lykkelige båtbyggere strekker kjøl og lot i mai 1995.
Stokken som skal bli til halsbord, kløyves med vri.
Her er de to delene i ferd med å slippe taket.
Hver halvdel blir hogd ned til rundt 2 tommer tykkelse.
Så blir de felt til sandhalsene, før de blir hogd ned til drøye tommen og høvla ned til 1 tomme.
Knær og innved felles i båten.
Esingen kløyves, høvles til og legges i båten i et stykke fra stevn til stevn.
Ripborda er på, og båten er i prinsippet ferdig.
Ferdig malt og klar til sjøsetting.
Det har vært mange fine seilturer med nybåten. Den har vært spennende å seile. Den går elegant i sjøen, og går bedre jo mer det blåser. De som vil vite mer, kan lese om den i Ottar nr.2 2002, utgitt på Tromsø Museum.